Follo Rundt 2012

For gutta i Follo jern og skrot er dette årets høydepunkt og den største aktiviteten. Gjennom vinteren holdes møter hver måned og enten omtales løpet som har vært eller neste års gjennomføring. En slags eksamen blir det hver gang. Man går på med krum hals og har hittil stått med glans.

Våren er full av forventninger og skudd, enten en er konfirmant og samler kroner til sin første moped eller er pensjonist og fremdeles har Jawa'n fra femtitallet. Akkurat som ynglingen kommer til skjells år og alder blir motorsykkelen og mannen plutselig veteran. La årene gå og ting ordner seg selv! For å delta i Follo rundt bør sykkelen din være mer enn 30 år, men for fører eller passasjer stilles lettere alderskrav. Den som tror at veteranmotorsykler og løp handler om gubber og deres interesser har helt rett. Men det behøver ikke være hundre prosent sånn for vi har det svært hyggelig sammen og beveger oss i naturskjønne omgivelser, skravler og skryter. Ikke kjører vi fort eller er til fare eller til hinder for andre heller. Alt er akkurat passe, og kjempehyggelig og kjempegøy! Flere kjerringer og unger ønskes velkommen!

Nytt av året er start og innkomst på samme sted, nemlig hos Lillebror MC på Ås. Tidligere har starten gått fra Hvervenbukta i Oslo, men man har funnet ut at det er enklere og bedre å ha alt samlet på ett sted. Lillebror MC er en hel institusjon i seg selv og de benyttet anledningen til å ha «åpen dag» med tilbud og greier. Du kunne for eksempel fått deg splitter ny Vespa med utstyr for seksten ni! Veteran om tretti år! Og svigerinna til Lillebror har utsalg av lær og ekte cowboyskjorter for den som er veldig amerikansk. Hun holdt selvfølgelig søndagsåpent!

Arrangementskomiteen møttes klokka ni, to timer før løpsstart. Piler skulle settes ut langs den 70 kilometer lange løypa og mannskap til stands på Hvitsten og Ringvollen brifes og sendes avgårde. Lenge før løpsstart ankom førstemann, «svinndælingen», Thor Pettersen, med sin Corvette 390 fra 1976. Han hadde konstruert feste bakpå Volvo’n med thulegreier og ei skinne. Det tok heller ikke lang tid før Per Berg dukket opp på sin Husqvarna fra 1971 og registrerte seg som deltaker nummer 1. Så renner det på med Svein Nilsen med Jawa Cross 250 fra 1957, Odd Kjell Hagen med Harley fra 1923, Sigmund Skaret med Honda CX 500 Turbo fra 1982 og så videre…. og ender på 43 mann! Et deltakertall klubben er fornøyd med, men ikke ny rekord. Vi må rekruttere flere for dette er så artig, sier varamedlem Rudy og gliser med velkjent glans.

Starten går og det surrer, buldrer og drønner i kubikk og hestekrefter. Bakken dirrer, fotografene skyter blinkskudd på rask lukkertid, ei støv- og røykstripe tegner seg mellom startstedet og Drøbakveien. Folk på gårder og i hus harker og hoster og får vindusrutene nedstøvet. Og den som tror det er lurt å vaske bør tenke seg om to ganger for åsgårdsreien skal tilbake samme vei og ut igjen etter endt løp. Kjøper du villa her bør megleren ha fortalt deg om det årlige Follo rundt og tornadoen.

Pilsystemet fungerer utmerket; rød firkant betyr "ta til venstre", trekant betyr, "ta rett fram" og runding, "ta til høyre". De første kilometerne unnagjøres i en fei og posten ved Hvitsten øynes. Et naturskjønt småsted ved Oslofjorden. Her er det kunst og skulpturer i massevis, men kubikkgutta er mer opptatt av kaffe, kaker, løse oppgaver og skravle om skruer og muttere. Allerede i 1830 etablerte den velkjente skipsreder Fred Olsen seg her og visste lite om Otto og hans motorer som skulle fylle plassen flere mannsaldere seinere. Rederiet eksisterer fremdeles i beste velgående og har kontorer i bakgrunnen. Førstemann inn er nummer 1 Per Berg på sin barske Husqvarna . Han sier at sykkelen fungerer utmerket, men kunne tenkt seg mer gjørme, han kjører på knastedekk og er ikke mest glad i asfalt. Veteransyklene ankommer på rekke og rad og snart er hele plassen på Hvitsten fylt opp av edel vare. Med krumme nakker over skrivesaker eller kakefat fylles øreganger med en lyd av en annen verden. – Er det Honda CBX, - nei Kawa 1300, som kommer på avslått gass ned bakkene, med bulder og basslyd og tar all oppmerksomheten? Nei, ingen av delene. Et grønt rasedyr seiler inn blant de parkerte doningene og skinner om kapp med sola og glitrer grønt som vårgresset. Benelli 750 Sei.

Noen og enhver glemmer det de er opptatt med og skritter mot vidunderet for å fylle øynene med sylindere og kromma eksospotter. Rune tar av seg den knallgule ferrarihjelmen og gliser fra øre til øre. Han får den så vidt av før spørsmålene hagler. Han kan fortelle at det er en 1975 modell og at han også har en 900 kubikker hjemme. – Jeg har hatt den i fem år og er med i Scandinavian Benelli Club, forteller han. Klubben teller 50 medlemmer og minst halvparten er aktive. I pinsen skal vi på treff i Lier og den som liker kakofonier og smektende tomgangsmusikk i ørene anbefales og komme for å få noen strofer. Videre snapper jeg opp at sykkelen har 12 ventiler, tre forgassere og veier 255 kilo. Ikkeno småtteri altså. Rune er av den meddelsomme sorten og legger ut om lidenskapen sin. Han har til og med vært på museum i Italia og anbefaler å ta flyet til Rimini, se og ducati- og morbidellimuseet og nyte den italienske atmosfæren. Siste årsmøte i klubben var i byen Pesaro der også benellifabrikken ligger og har ligget i 100 år. Man tilpasset det slik at møtet havnet på samme dato som fabrikkjubileet. Alle vet at japsene slo knockout på alle verdens fabrikker da de kom med sine raketter på 70-tallet. Benelli forsøkte imidlertid å slå dem med denne fantastiske 750 Seien, men den ble vanvittig dyr og kvaliteten kunne ikke måle seg med japsenes. Dermed var det over og ut – ihvertfall for en stund, men han sier at fabrikken produserer sykler ennå, dog under andre eiere.  Det var under De Tomasos eie disse sekssylindrede maskinene så dagens lys.

En annen sykkel er også grønn som vårgresset, men av en annen og grovere støpning. Rolf Barry Berg er eier og forteller at dette er en Zündapp fra 1952, at han nettopp har fått tak i den og at han har drømt om en slik i 40 år. Slå den! Ja, den slår Ronny i Follo jern og skrot for dagen før, på Ekebergmarkedet fant han en JAP-motor som han har trengt i 44 år. Sykkelen skal nå få etterlengtet motor og ut på veien. – Ser vi deg med den på neste Follo rundt da Ronny?- Ja, det skulle ikke forundre meg, sier han, men sylinderen er montert med franske treskruer, så jeg må nok mekke litt først. Rolf forteller at Zündappen kun var laget for eksport og at han fant sitt fine og originale eksemplar i Canada.

Follo rundt tar ikke lang tid for den som veit at holker og hendler kan brukes til mer enn å holde seg fast. Per Berg og Tore Karlsen og gassegjengen er først i mål, men det tar ikke lang tid før resten av beitet ankommer Lillebror MC. Der venter flere spørsmål, limt opp på butikkveggen. Det diskuteres og fuskes og arkene innleveres. 1. premie går til Jon Magnussen. Han må ha lest flere MC-blader enn de fleste for han har svart riktig på nesten alt. Gratulerer! Dag Øby får premie, det får også Kjell Tjørnsbekk, Bendt Granberg og Odd Kjell Hagen. Gratulerer til dere også! - Har aldri vunnet før jeg, sier Bendt. Til sist deles det ut premie til den med best antrekk, og her nytter det ikke å stille med Gore-Tex eller praktiske greier. Tore Karlsen får uttelling for sin røde skinnjakke, ditto støvler, alltid blankpolerte røde motorsykkel og den rosa lua han trekker over hue på postene. – Dette fortjener du, du er alltid så stilig. Av andre nominerte kan nevnes Harald Valhaug med lekker, lys skinnjakke og olabukse, som tatt rett ut av 70-tallet, og Morten Kielland med sitt britiske skinnutstyr og rosa strikkejakke. Fotografene flokker seg om Kjell Orsets Heinkel Tourist, en linjelekker scooter fra 1962.

Alle har kommet helskinnet gjennom løpet uten knekte tenner av bein, porselen eller stål. Og kjenner jeg dem rett er de tilbake neste år minst like mannsterke som nå. Og så har vel Lillebror MC klart å selge noen nye scootere og sørget for at ungdommen fatter interesse og følger opp tradisjonen seinere i livet. Takk for i år og vi ses sikkert på Ullerøytreffet, Skogsløpet og andre steder i løpet av sommeren! Ingen tenker på husene langs veien og all vinduspussinga som tar resten av søndagen. Men er det så farlig, nå er den som skal konfirmeres konfirmert og motorsyklistene har fått en ny vår.

Geir Hellum, 7. mai 2012