For gutta i Follo jern og skrot er dette årets høydepunkt og
den største aktiviteten. Gjennom vinteren holdes møter hver måned og enten
omtales løpet som har vært eller neste års gjennomføring. En slags eksamen blir
det hver gang. Man går på med krum hals og har hittil stått med glans.
Nytt av året er start og innkomst på samme sted, nemlig hos
Lillebror MC på Ås. Tidligere har starten gått fra Hvervenbukta i Oslo, men man
har funnet ut at det er enklere og bedre å ha alt samlet på ett sted. Lillebror
MC er en hel institusjon i seg selv og de benyttet anledningen til å ha «åpen
dag» med tilbud og greier. Du kunne for eksempel fått deg splitter ny Vespa med
utstyr for seksten ni! Veteran om tretti år! Og svigerinna til Lillebror har
utsalg av lær og ekte cowboyskjorter for den som er veldig amerikansk. Hun
holdt selvfølgelig søndagsåpent!
Pilsystemet fungerer utmerket; rød firkant betyr "ta
til venstre", trekant betyr, "ta rett fram" og runding, "ta
til høyre". De første kilometerne unnagjøres i en fei og posten ved
Hvitsten øynes. Et naturskjønt småsted ved Oslofjorden. Her er det kunst og
skulpturer i massevis, men kubikkgutta er mer opptatt av kaffe, kaker, løse
oppgaver og skravle om skruer og muttere. Allerede i 1830 etablerte den
velkjente skipsreder Fred Olsen seg her og visste lite om Otto og hans motorer
som skulle fylle plassen flere mannsaldere seinere. Rederiet eksisterer
fremdeles i beste velgående og har kontorer i bakgrunnen. Førstemann inn er
nummer 1 Per Berg på sin barske Husqvarna . Han sier at sykkelen fungerer
utmerket, men kunne tenkt seg mer gjørme, han kjører på knastedekk og er ikke
mest glad i asfalt. Veteransyklene ankommer på rekke og rad og snart er hele
plassen på Hvitsten fylt opp av edel vare. Med krumme nakker over skrivesaker
eller kakefat fylles øreganger med en lyd av en annen verden. – Er det Honda
CBX, - nei Kawa 1300, som kommer på avslått gass ned bakkene, med bulder og
basslyd og tar all oppmerksomheten? Nei, ingen av delene. Et grønt rasedyr
seiler inn blant de parkerte doningene og skinner om kapp med sola og glitrer
grønt som vårgresset. Benelli 750 Sei.
Noen og enhver glemmer det de er opptatt med og skritter mot
vidunderet for å fylle øynene med sylindere og kromma eksospotter. Rune tar av
seg den knallgule ferrarihjelmen og gliser fra øre til øre. Han får den så vidt
av før spørsmålene hagler. Han kan fortelle at det er en 1975 modell og at han
også har en 900 kubikker hjemme. – Jeg har hatt den i fem år og er med i
Scandinavian Benelli Club, forteller han. Klubben teller 50 medlemmer og minst
halvparten er aktive. I pinsen skal vi på treff i Lier og den som liker
kakofonier og smektende tomgangsmusikk i ørene anbefales og komme for å få noen
strofer. Videre snapper jeg opp at sykkelen har 12 ventiler, tre forgassere og
veier 255 kilo. Ikkeno småtteri altså. Rune er av den meddelsomme sorten og
legger ut om lidenskapen sin. Han har til og med vært på museum i Italia og
anbefaler å ta flyet til Rimini, se og ducati- og morbidellimuseet og nyte den
italienske atmosfæren. Siste årsmøte i klubben var i byen Pesaro der også benellifabrikken
ligger og har ligget i 100 år. Man tilpasset det slik at møtet havnet på samme
dato som fabrikkjubileet. Alle vet at japsene slo knockout på alle verdens
fabrikker da de kom med sine raketter på 70-tallet. Benelli forsøkte imidlertid
å slå dem med denne fantastiske 750 Seien, men den ble vanvittig dyr og kvaliteten
kunne ikke måle seg med japsenes. Dermed var det over og ut – ihvertfall for en
stund, men han sier at fabrikken produserer sykler ennå, dog under andre
eiere. Det var under De Tomasos eie
disse sekssylindrede maskinene så dagens lys.
Alle har kommet helskinnet gjennom løpet uten knekte tenner
av bein, porselen eller stål. Og kjenner jeg dem rett er de tilbake neste år
minst like mannsterke som nå. Og så har vel Lillebror MC klart å selge noen nye
scootere og sørget for at ungdommen fatter interesse og følger opp tradisjonen
seinere i livet. Takk for i år og vi ses sikkert på Ullerøytreffet, Skogsløpet
og andre steder i løpet av sommeren! Ingen tenker på husene langs veien og all
vinduspussinga som tar resten av søndagen. Men er det så farlig, nå er den som
skal konfirmeres konfirmert og motorsyklistene har fått en ny vår.
Geir Hellum, 7. mai 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar